Logo: to the web site of Uppsala University

uu.sePublikasjoner fra Uppsala universitet
Endre søk
Link to record
Permanent link

Direct link
Publikasjoner (10 av 162) Visa alla publikasjoner
Williams, H. (2024). Personnamn på västgötska runstenar 1: Runföljden ruku på Vårkumlastenen (Vg 139). Meddelanden / Föreningen för Västgötalitteratur (1), 19-19
Åpne denne publikasjonen i ny fane eller vindu >>Personnamn på västgötska runstenar 1: Runföljden ruku på Vårkumlastenen (Vg 139)
2024 (svensk)Inngår i: Meddelanden / Föreningen för Västgötalitteratur, nr 1, s. 19-19Artikkel i tidsskrift (Annet vitenskapelig) Published
sted, utgiver, år, opplag, sider
Föreningen för Västgötalitteratur, 2024
HSV kategori
Forskningsprogram
Nordiska språk
Identifikatorer
urn:nbn:se:uu:diva-524580 (URN)
Tilgjengelig fra: 2024-03-07 Laget: 2024-03-07 Sist oppdatert: 2024-03-08bibliografisk kontrollert
Williams, H. (2024). Tolkningen av en runföljd på runstenen U 931 vid Uppsala domkyrka. Futhark: International Journal of Runic Studies, 13, 153-157
Åpne denne publikasjonen i ny fane eller vindu >>Tolkningen av en runföljd på runstenen U 931 vid Uppsala domkyrka
2024 (svensk)Inngår i: Futhark: International Journal of Runic Studies, ISSN 1892-0950, E-ISSN 2003-296X, Vol. 13, s. 153-157Artikkel i tidsskrift (Annet vitenskapelig) Published
HSV kategori
Identifikatorer
urn:nbn:se:uu:diva-525141 (URN)10.33063/diva-525141 (DOI)
Merknad

https://doi.org/10.33063/diva-525141

Tilgjengelig fra: 2024-04-01 Laget: 2024-04-01 Sist oppdatert: 2024-04-01
Williams, H. (2024). Vår tidigaste Västgötalitteratur: Runstenarna och deras spännande personnamn. Meddelanden / Föreningen för Västgötalitteratur (1), 18-18
Åpne denne publikasjonen i ny fane eller vindu >>Vår tidigaste Västgötalitteratur: Runstenarna och deras spännande personnamn
2024 (svensk)Inngår i: Meddelanden / Föreningen för Västgötalitteratur, nr 1, s. 18-18Artikkel i tidsskrift (Annet vitenskapelig) Published
sted, utgiver, år, opplag, sider
Föreningen för Västgötalitteratur, 2024
HSV kategori
Forskningsprogram
Nordiska språk
Identifikatorer
urn:nbn:se:uu:diva-524578 (URN)
Tilgjengelig fra: 2024-03-07 Laget: 2024-03-07 Sist oppdatert: 2024-03-08bibliografisk kontrollert
Tarsi, M., Mårtensson, L. & Williams, H. (Eds.). (2023). Från Island till Sverige och tillbaka: Festskrift till Veturliði G. Óskarsson på 65-årsdagen. Uppsala: Uppsala universitet
Åpne denne publikasjonen i ny fane eller vindu >>Från Island till Sverige och tillbaka: Festskrift till Veturliði G. Óskarsson på 65-årsdagen
2023 (svensk)Collection/Antologi (Fagfellevurdert)
Abstract [en]

This Festschrift is dedicated to Veturliði G. Óskarsson, Uppsala professor of Scandinavian Languages with a focus on Icelandic, on his sixty-fifth birthday, 25 March, 2023. Eleven colleagues based in three different Nordic countries have written contributions in Icelandic, Swedish, English, and Norwegian, touching on different aspects of Veturliði’s research interests: Lexicology and etymology: Katrín Axelsdóttir (University of Iceland), Enn um ald(u)rnara (Ald(u)rnari once again); Margrét Jónsdóttir (University of Iceland, emerita), Orðið féskylft (About the word féskylft ‘insolvent’); Matteo Tarsi (Uppsala University), Naming the elements in the Nordic languages (Swedish, Danish, Icelandic) until 1945; Morphology: Þorsteinn G.Indriðason (University of Bergen), Hvorfor er suffikset -legur såpass produktivt i islandsk? En historisk utgreiing (Why is the derivational suffix -legur so productive in Icelandic? A diachronic study); Nordic Philology: Aðalheiður Guðmundsdóttir (University of Iceland), Guðrúnarbrögð hin nýju (A new lay of Guðrún); Heimir Pálsson (Uppsala University, emeritus), Forn nöfn — fornöfn (Old names — pronomina); Henrik Williams (Uppsala University), Vart tog Röskva vägen? (What became of Röskva?); Lasse Mårtensson (Uppsala University), Dvergatal i Uppsala-Eddan (The catalogue of dwarves in the Uppsala Edda); and Michael Schulte (University of Agder), Between the pagan past and the Christian future; Sociolinguistics: Ari Páll Kristinsson (The Árni Magnússon Institute for Icelandic Studies), Bonds and Boundaries and Helga Hilmisdóttir (The Árni Magnússon Institute for Icelandic Studies), Språkkontakt och pragmatik: En empirisk undersökning av pragmatiska lån i isländska tonårspojkars samtal (Language contact and pragmatics: An empirical study of pragmaticloans in the speech of Icelandic teenagers).

sted, utgiver, år, opplag, sider
Uppsala: Uppsala universitet, 2023. s. 197
Serie
Nordiska texter och undersökningar, ISSN 0280-9966 ; 33
Emneord
Icelandic, history of the Icelandic language, sociolinguistics, lexicology, etymology, medieval Icelandic literature, Nordic mythology, morphology
HSV kategori
Forskningsprogram
Nordiska språk; Litteraturvetenskap
Identifikatorer
urn:nbn:se:uu:diva-503568 (URN)978-91-506-2996-5 (ISBN)
Tilgjengelig fra: 2023-06-06 Laget: 2023-06-06 Sist oppdatert: 2023-06-07bibliografisk kontrollert
Williams, H. (2023). Solens gudinna i nordisk mytologi och religion. Månväven (20), 32-35
Åpne denne publikasjonen i ny fane eller vindu >>Solens gudinna i nordisk mytologi och religion
2023 (svensk)Inngår i: Månväven, ISSN 1654-255X, nr 20, s. 32-35Artikkel i tidsskrift (Annet (populærvitenskap, debatt, mm)) Published
sted, utgiver, år, opplag, sider
Vanasamfundet Moder jord, 2023
HSV kategori
Forskningsprogram
Nordiska språk
Identifikatorer
urn:nbn:se:uu:diva-499344 (URN)
Tilgjengelig fra: 2023-03-28 Laget: 2023-03-28 Sist oppdatert: 2023-03-28bibliografisk kontrollert
Williams, H. (2023). Vart tog Röskva vägen?. In: Matteo Tarsi; Lasse Mårtensson; Henrik Williams (Ed.), Från Island till Sverige och tillbaka: Festskrift till Veturliði G. Óskarsson på 65-årsdagen (pp. 69-75). Uppsala: Uppsala universitet
Åpne denne publikasjonen i ny fane eller vindu >>Vart tog Röskva vägen?
2023 (svensk)Inngår i: Från Island till Sverige och tillbaka: Festskrift till Veturliði G. Óskarsson på 65-årsdagen / [ed] Matteo Tarsi; Lasse Mårtensson; Henrik Williams, Uppsala: Uppsala universitet, 2023, s. 69-75Kapittel i bok, del av antologi (Fagfellevurdert)
Abstract [en]

The episode För Þórs til Útgarða-Loka in Snorri Sturluson’s Gylfaginning section of his Edda recounts how Þórr and Loki stay overnight at a farm. Þórr slaughters his goats for dinner but when he resurrects them the next morning, one goat is lame. Þórr takes the farmer’s children, Þjálfi and Röskva, as compensation and they follow him on his trip to Útgarða-Loki. Röskva, however, disappears rather quickly, at somewhat different points according to the four major manuscript sources. The question is why she does and what the purpose was to involve her at all. The answer is that Snorri utilized an older tale where she did appear, as did the eddic poem Hymiskviða. Since it was presumable well known that Röskva belonged in the “original” story, Snorri felt obliged to include her, but let her soon go as she played no role in his narrative.

sted, utgiver, år, opplag, sider
Uppsala: Uppsala universitet, 2023
Serie
Nordiska texter och undersökningar, ISSN 0280-9966 ; 33
Emneord
Nordic mythology, medieval Icelandic literature, Snorri's Edda
HSV kategori
Forskningsprogram
Nordiska språk
Identifikatorer
urn:nbn:se:uu:diva-503557 (URN)978-91-506-2996-5 (ISBN)
Tilgjengelig fra: 2023-06-06 Laget: 2023-06-06 Sist oppdatert: 2023-06-07bibliografisk kontrollert
Williams, H., Bianchi, M. & Zimmermann, C. (2022). Corpus Editions of Runic Inscriptions in Supranational Databases. Futhark: International Journal of Runic Studies, 12, 117-135
Åpne denne publikasjonen i ny fane eller vindu >>Corpus Editions of Runic Inscriptions in Supranational Databases
2022 (engelsk)Inngår i: Futhark: International Journal of Runic Studies, ISSN 1892-0950, E-ISSN 2003-296X, Vol. 12, s. 117-135Artikkel i tidsskrift (Fagfellevurdert) Published
Abstract [en]

While there are a number of scholarly databases which contain information about runic inscriptions, none of them can be considered to represent a corpus edi­tion in the true sense of the word. Such databases are, however, important sources of a limited amount of core information concerning the corpus or cor­pora they include, and as a rule they build on and at times even supplement or cor­rect information in the printed corpus editions. There exist three scholarly, supra­national data­bases important to runology and publicly available at the present time. These are: (a) the Scandi­navian Runic Text Database (Samnordisk run­text­­databas), (b) the Kiel Runen­datei (data­base of the Kiel Rune Project), and (c) the RuneS database (of the research proj­ect Runic Writing in the Ger­manic Languages). The origin, devel­op­ment and future prospects of each are reviewed here, along with their strengths and advan­tages as well as their weak­nesses and limitations.

sted, utgiver, år, opplag, sider
Uppsala University, 2022
Emneord
Runic inscriptions, supranational databases, corpus editions, Scan­di­navian Runic Text Database, search platform Runor, Runendatei (Kiel Rune Project), RuneS database (Runic Writing in the Germanic Languages)
HSV kategori
Identifikatorer
urn:nbn:se:uu:diva-491882 (URN)10.33063/diva-491882 (DOI)
Merknad

https://doi.org/10.33063/diva-491882

Tilgjengelig fra: 2022-12-30 Laget: 2022-12-30 Sist oppdatert: 2023-05-02bibliografisk kontrollert
Williams, H. (2022). De äldre runorna i Uppland från 100-tal fram till 600-tal: Om runornas uppkomst och förebilderna till runalfabetet. In: Torun Zachrisson & Magnus Källström (Ed.), Tyde den som kan: En upptäcktsfärd bland Upplands runstenar (pp. 6-19). Uppsala: Upplandsmuseet
Åpne denne publikasjonen i ny fane eller vindu >>De äldre runorna i Uppland från 100-tal fram till 600-tal: Om runornas uppkomst och förebilderna till runalfabetet
2022 (svensk)Inngår i: Tyde den som kan: En upptäcktsfärd bland Upplands runstenar / [ed] Torun Zachrisson & Magnus Källström, Uppsala: Upplandsmuseet , 2022, s. 6-19Kapittel i bok, del av antologi (Annet vitenskapelig)
sted, utgiver, år, opplag, sider
Uppsala: Upplandsmuseet, 2022
Serie
Upplandsmuseets skriftserie, ISSN 1404–2908 ; 13
HSV kategori
Forskningsprogram
Nordiska språk
Identifikatorer
urn:nbn:se:uu:diva-498002 (URN)978-91-86145-41-5 (ISBN)
Tilgjengelig fra: 2023-03-07 Laget: 2023-03-07 Sist oppdatert: 2023-03-07bibliografisk kontrollert
Fridell, S. & Williams, H. (2022). sakum i Rökstenens inskrift. Futhark: International Journal of Runic Studies, 12, 151-155
Åpne denne publikasjonen i ny fane eller vindu >>sakum i Rökstenens inskrift
2022 (svensk)Inngår i: Futhark: International Journal of Runic Studies, ISSN 1892-0950, E-ISSN 2003-296X, Vol. 12, s. 151-155Artikkel i tidsskrift (Fagfellevurdert) Published
Abstract [en]

In Bo Ralph’s recent book on the Rök rune-stone he interprets the sequence sakum (sᴀɢwᴍ) as sāgum ‘we saw’ (Ralph 2021, 907–13), a lexico-morpho­logically unobjectionable solution. He rejects (pp. 148–54, 899) the previous and almost universally accepted interpretation sagum ‘we say’. This short contri­bution establishes that sagum is a possible variant of the ninth-century Runic Swedish verb sægia. It belongs to an ē/ja-conjugation where some forms are inflected according to the former paradigm and others to the latter. In Old High German, Old and Middle Dutch, and Old English descendants of both *sagjan and *sagēn are attested. Given the presence in Old Scandinavian of the 2nd and 3rd person present singular segir and the perfect participle sagaðr, which both are ē-inflections, there is reason to expect that even more ē-forms once existed in Old Scandinavian. The sequence sakum (sᴀɢwᴍ) in the Rök in­scrip­tion may therefore represent sagum, a 1st person form of sægia ‘say’. Whether this or Ralph’s interpretation is the best depends on the contextual under­standing of the text.

sted, utgiver, år, opplag, sider
Uppsala universitet, 2022
Emneord
Ög 136, Rök runic inscription, verb inflection
HSV kategori
Identifikatorer
urn:nbn:se:uu:diva-491885 (URN)10.33063/diva-491885 (DOI)
Merknad

https://doi.org/10.33063/diva-491885

Tilgjengelig fra: 2022-12-30 Laget: 2022-12-30 Sist oppdatert: 2023-06-01bibliografisk kontrollert
Williams, H. (2022). Till tolkningen av Rölundastenen (U 670). Futhark: International Journal of Runic Studies, 12, 157-163
Åpne denne publikasjonen i ny fane eller vindu >>Till tolkningen av Rölundastenen (U 670)
2022 (svensk)Inngår i: Futhark: International Journal of Runic Studies, ISSN 1892-0950, E-ISSN 2003-296X, Vol. 12, s. 157-163Artikkel i tidsskrift (Fagfellevurdert) Published
Abstract [en]

The rune-stone U 670 is badly damaged, and was when it first was recorded in the 1600s. Its inscription was read by Elias Wessén as follows: …--n : -…s… eftiʀ : aist : sun : sin : kus na-…. This may be interpreted in Runic Swedish and trans­lated as: … æftiʀ Æist, sun sinn …, “… (this stone) in memory of Æistr, his son …”. Wessén suggests that the final six runes may repre­sent a prayer, begin­ning Guðs nāð(iʀ) …“The grace of God …”. This short notice shows that no such prayer could be expected on a Viking Age rune-stone. In­stead, the author interprets this runic sequence as yet another epithet of the de­ceased: Kūss ne[fa](?) “the nephew(?) of Kūss”. The name Kūss ‘hunch(back)’ writ­ten kus is known from three other rune-stones (U 380, U 640, and U 648), all within 30 kilo­meters of U 670, and all of which quite possibly refer to the same man. 

sted, utgiver, år, opplag, sider
Uppsala University, 2022
Emneord
Runic inscriptions, Viking Age, personal names, Rölunda, U 670
HSV kategori
Identifikatorer
urn:nbn:se:uu:diva-491886 (URN)10.33063/diva-491886 (DOI)
Merknad

https://doi.org/10.33063/diva-491886

Tilgjengelig fra: 2022-12-30 Laget: 2022-12-30 Sist oppdatert: 2023-07-03bibliografisk kontrollert
Organisasjoner
Identifikatorer
ORCID-id: ORCID iD iconorcid.org/0000-0003-1738-7072